1.1 Typografiske prinsipper 2 – magasiner og blader
Typografi i magasiner og blader
For bilde i større versjon, klikk her (åpnes i eget vindu).
- Big in Paris er en film med John Travolta i hovedrollen og klippet er hentet fra Filmmagasinet. Typografien i røde versaler med røde splashdråper, i kombinasjon med bildet av hånden med pistolen, signaliserer veldig tydelig at filmen handler om brutalitet, blod og mord.
- Clash of the Titans er en film om gresk mytologi og kampen mellom guder og mennesker som akkurat har kommet i 3D-versjon. Bilde og scener i filmen er mye i sepia – mørke og brune farger. Tittelen er i en fri form av versaler i 3D som ser ut som den er hogd ut av granitt, og gir følelsen av noe hardt og sterkt.
- Alice in Wonderland-filmen bruker en snirklete skript som minner om håndskrevne bokstaver, i rosa og hvitt. Skrifttypen gir et feminint, eventyrlig og fantasifullt uttrykk, noe som passer godt til filmen.
- Tour of Turkey er en annonse for et sykkelritt i Tyrkia, og bruker en fri form der bokstavene er formet av veier!
- Shuttle-bussen fra Oslo Lufthavn bruker en gul sans seriff skrifttype i kursiv med skygge, noe som gir en illusjon om fart eller bevegelse. Den signalgule fargen på grå bakgrunn gir maksimal synbarhet, noe de sikkert bruker bevisst til å få kunder i sin konkurranse med andre transportalternativer.
- Vakre Hjem og Interiør-bladet bruker en klassisk romersk kapitalskrift. Mange ukeblader bruker seriffskrifter i versaler i tittelen, men jeg har sjelden sett en som er så lik den originale romerske kapitalskriften som du ser innhugget på romerske monumenter, som denne. Inntrykket er klassisk, majestetisk og elegant.
- Kick Ass filmplakatens knallgule digre fete versaler uten seriffer som fyller hele siden, skriker ut at denne filmen virkelig ”kicker ass”!
- Nøttesnacks fra Sørlandschips-reklamen bruker en fri stil som ser ut som den er håndskrevet med svart tusj. Til og med rammen rundt annonsen er laget på denne måten. Sørlandschips’ image er at de skal være Norges minste potetchipsfabrikk som lager ekte, hjemmelagde produkter. Pakningene, websiden og reklamene deres bruker alle den samme håndskrevne typografien.
- Mammas mann er tittelen på en artikkel om Alex Rosén i KK. Skrifttypen er en transantikva, en seriffskrift med stor kontrast mellom grunnstrek og hårstrek. Fargen er baby-lyseblå, sikkert valgt på grunn av tittelens assosiasjoner til ”mammagutt”. Men de har også satt en stor kapital M bak tittelen. Kanskje for å likevel fortelle at han en mann med stor M?
- Lexus-reklamen viser en hvit bil på en sval, lys blålig bakgrunn. All tekst i reklamen er i hvit sans seriffskrift i versaler i noe som kan ligne en geometrisk form. O’ene er for eksempel helt runde, ikke ovale. Valget av typografi gir et rent uttrykk, her ønsker man å signalisere at Lexus er en miljøvennlig og ”ren” bil. ”299 hester og god samvittighet. Ja takk, begge deler” sier teksten. Samvittigheten din blir også ren og hvit som snø om du kjøper bilen. Hvitt er ellers svært moderne i alle slags design for tiden, og valget av hvitt (i typografi + bil) gjør Lexusen mer elegant enn om den hadde vært en annen farge.
- Radisson Blu-hotellenes reklame ”Paint the town Blu” er veldig stilig gjennomført både i typografi og farge. Skrifttypen de bruker er en geometrisk form av sans seriff, ikke så ulik den som brukes i Lexus-reklamen.
- KK-forsiden bruker både sans seriff skrift og antikva, pluss en skript (håndskrift). Antikvaen de bruker synes jeg ligner mye på en transantikva, med stor kontrast mellom grunnstrek og hårstrek. Typisk for magasinforsider brukes sterke farger, og store typer for å være det bladet som ”roper høyest” i hyllen, slik at kunden skal kjøpe det.
- MARK er et futuristisk arkitekturmagasin, og skriften som brukes i tittelen må vel være en fri stil, som er designet spesielt for dette bladet. Fonten er interessant fordi det kan se ut som de to første bokstavene er i omvendt kursiv, de lener seg liksom bakover. Mens de to siste står beint, i normal. Typografien gir inntrykk av et monument eller bygg i perspektiv, som kaster skygge.
- Mark & Brandy-reklamen bruker en sans seriff skrift i kun versaler og har ikke bilde i artikkelen. De bruker typografien som illustrasjon. Teksten fyller tett i tett første halvdel av siden og burde være vanskelig å lese, men ved å bruke forskjellige farger, øker de lesbarheten.
- Teknologiartikkelen er fra et tyrkisk blad som skriver om hvilken vei teknologien går. Skrifttypen som er valgt er en fri form som etterligner dataskrift i de første datamaskinene som kom, med tydelige hakk i linjene på grunn av få piksler i skjermen. Bilder og farger er med på å skape en helhet av retro-teknologi.
- Modern Design Frisør bruker også en geometrisk sans seriff skrift, både i versaler og minuskler (gemener). De to ordene i navnet et satt tett sammen, men forskjellig farge (rødt og svart) skiller dem fra hverandre. De har også en spesiell o i rød farge midt i det svarte, som et blikkfang.
1.1 Typografiske prinsipper 1 – aviser
I denne modulen skulle vi lære om bruken av typografi og typografiske prinsipper i ulike former for trykksaker. Vi skulle lage et typografisk moodboard fra forskjellige trykte publikasjoner og informasjonsdesign og reflektere over variasjoner i bruken av typografi.
Definisjon: Typografi er læren om bokstavformene, deres anvendelse og de arrangementer de opptrer i.
Avistypografi
Jeg har klipt ut tittelen på en del norske aviser og satt de sammen på en tavle sammen med et utklipp avistypografi fra krigens dager ved hjelp av Photoshop.
For større bilde, klikk her (åpnes i eget vindu).
- Aftenposten er stolt av sin 150 år gamle historie og har til og med ”150 år” i tittelen. Aftenposten bruker en gammel gotisk skifttype i tittelen som tydelig kommuniserer avisens lange historie. Skrifttype: Frakturskrift.
- Dagens Næringsliv er også en gammel avis, stiftet på slutten av 1800-tallet. Men Dagens Næringsliv har både byttet navn og skrifttype gjennom tidene. Nå for tiden er tittelen til Dagens Næringsliv en antikva. Denne eldre skifttypen med seriffer signaliserer at avisen har historie, men den blå fargen gjør den samtidig mer moderne og kanskje litt konservativ?
- Dagsavisen har også lang historie, og bruker som Dagens Næringsliv en antikva i tittelen. Dagsavisen var tidligere en sosialdemokratisk avis som formidlet Arbeiderpartiets syn, men har siden 1997 vært partipolitisk uavhengig. Dagens titteltypografi med hvit skrift på blå bunn er moderne og friskt, og den lille røde prikken over i’en signaliserer kanskje tidligere tilhørighet med den røde siden i politikken?
- Dagbladet ble stiftet på slutten av 1800-tallet som flere av avisene nevnt ovenfor. Tittelfonten til Dagbladet er en sans seriff, og Dagbladet har faktisk ikke endret typografien i tittelen på svært lenge, bortsett fra at den er noe modernisert. Se bilde av en Dagbladet-forside fra 1905 nedenfor (med punktum etter tittelen!). Rødfargen bak den hvite Dagbladet-fonten signaliserer at avisen ønsker å være kontroversiell.
- VG ble grunnlagt i 1945 og het tidligere Verdens Gang. Senere ble avisen bare kalt VG og tittelen i dag er satt i versaler (store bokstaver) i en ”extended” (utstrekt) type. På samme måte som hos Dagbladet signaliserer den røde fargen hos VG kontrovers eller opposisjon.
- Morgenbladet har en historie helt tilbake til 1819 og regnes som landets første dagsavis. Den gang ble både tittelen og brødteksten satt med gotiske typer (se gammel forside nedenfor). I dag har Morgenbladet en tittel i enkle, rene versaler i hvitt på en rød bakgrunn. Den røde fargen signaliserer uavhengighet og kontrovers, men en noe mindre skarp rødfarge enn VG og Dagbladet gjør den litt mer nøytral.
- Finansavisen er en ny avis, stiftet av Trygve Hegnar i 1992. Avisen bruker en konservativ lys blå farge og en sans seriff type i tittelen.
- Ukeavisen Ledelse er en nyere avis for ledere. Skrifttypen i tittelen er en sans seriff, og det at den har mer blått enn rødt viser at den er mer konservativ enn kontroversiell, selv om den kanskje gjerne vil være litt begge deler?
- Gammel avistypografi fra 1940-tallet: Jeg synes det var morsomt å sette nyere typografi opp i mot gammel typografi. I klippet fra krigens dager bruker de både skrifttyper med og uten seriffer, og jeg synes de bruker veldig mange forskjellige skrifttyper på en og samme side. Det virker som mange av dem er ”condensed” (sammentrykte), og de bruker punktum etter overskrifter og titler! Det ser man aldri i dag. På F’en først i setningen ”Fra kl. 0.20 til 1.45” ser man tydelig av avisen er satt i løse typer fordi der er et avtrykk etter kanten under F’en.
- Morgenbladets gamle forside fra 1820 er kun satt i en snirklete gotisk skrifttype, både overskrifter og brødtekster. Mens Dagbladets forside fra 1905 er en blanding av gotiske overskrifter og sans seriff skrifter.
Gry Monica's hjørne 
Kommentarene